[Tjorven]

Den fattigdomsdiskusjonen som har kommet opp nå er veldig snodig. Jeg kjenner at jeg ble skikkelig oppgitt over han karen som snakket om at han var lykkelig som fattig. Han bor i nedbetalt hus på Frogner, har valgt å redusere stillingen sin og kjøper masse ting brukt. Det er greit å være lykkelig på mindre penger når dette er et bevisst valg man har tatt.

Jeg ser på Birgit Alm som et sted midt i mellom. I hvert fall i forhold til den boka som jeg omtalte. Ved å bosette seg på Nordstrand og sammenligne seg med naboene sine, så er det helt klart at hun kommer langt dårligere ut økonomisk enn dem. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg synes at noen er fattig fordi de ikke har råd til å kjøpe det samme som naboene sine på Nordstrand. Da er det mer snakk om prioriteringer. (Dog i langt mindre grad enn denne Frogner-fyren.)

Og så skjønner jeg jo at jeg ikke er helt i synk med resten av samfunnet med min fattigdomsdefinisjon. Jeg har sett for meg Maslows behovspyramide, og tenkt at man er fattig når man ikke får det som er på det aller nederste trinnet. Mens jeg ser at de andre tenker at den ligger ganske mye lenger opp enn det.