[Blå]

Ja, jeg er overrasket. Jeg er sikkert naiv og lever i en liten regnbuefarget boble der alle er snille mot hverandre, men jeg er overrasket.



Fra jeg første gang som 12 åring hørte Anita Apelthun Sæle komme med dumme og slemme argumenter mot homofilt partnerskap (og da var jeg jo ikke klar over av det bare var 12 år siden homofili hadde vært straffbart) så har jeg vært like overrasket over at noen faktisk synes at kjærlighet er et problem. Det er en av de få sakene der jeg ikke er spesielt villig til å høre på motpartens argumenter, for de er gjennomgående bare dumme.



Jeg mener det samme om transpersoner. Jeg har en sterk identitet som kvinne og jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det hadde vært om jeg følte meg sånn og noen fortalte meg at det var feil, og at jeg var mann og værsågod skulle tilpasse meg en kjønnsrolle.



Det rare er at jeg ikke forstår hvorfor det skulle plage noen. Som det så ofte blir sagt "hvis du ikke liker likekjønnet ekteskap, så gift deg med en av motsatt kjønn". Det er ingen som tvinger oss som er cis og heterofile til å endre noenting som helst, så hvorfor skulle vi la oss irritere over at andre ønsker noe annet eller prøve å tvinge dem til å endre seg. Jeg bare forstår det ikke. Og jeg er ellers en relativt intelligent og empatisk person.


Stor sympati med dere som står mer i det enten på egne eller barns vegne. :regnbuehjerte: