[Kaz]

Vi har et problem som ligner litt i år. Storebror ønsker seg Nintendo DS, men har nok forstått nå at han ikke kommer til å få (bedre å snakke om det nå, enn at han blir skuffet julaften). Grunnen for vår del er ikke at vi synes det er noe skrot, men at vi allerede har Playstation og Gameboy, og at Storebror har en tendens til å bli fullstendig opphengt i begge disse tingene. Selv om vi har regler for når og hvor lenge han får spille, så skaper det alltid mye frustrasjon, både for oss og ikke minst for han (som gråter forsi han bare mååå komme til det og det nivået osv.). Før var det alltid å leke ute som var fritidsaktivitet nummer en, nå velger han alltid å spille. Hvis han får lov.

Jeg synes at "crap" er kjiipt, men har kjøpt noe av det til mine unger, nettop for å oppfylle jule- og bursdagsønsker. Men prøver ellers å "styre litt" inn på "bedre" leker.
Har derfor ikke så mange gode motargumenter annet enn at det er vi som betaler og derfor bestemmer vi (mamma kjørte den linjen. Et resultat av det var at jeg til 7-årsdagen min ønsket meg "noe av plast som går istykker fort" ).