[My]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Heller ikke for meg, men som Toffen sier, om man nå møter masse folk hele tiden, og innimellom møter noen som liker de samme kulturelle greiene, så stopper jeg nå i hvertfall opp og tenker at det er sjanse for å finne en man relaterer seg til.

På et eller annet nivå må man jo kunne ha en felles plattform. Som hun venninnnen din hvor dere ikke diskuterer kulturelle ting, dere snakker om livet, og der har dere mye å snakke om. Skal man være venner med noen så må man kunne snakke om noe. Og om man møter noen som man kan snakke bra med, være seg livet, eller kulturelle preferanser eller andre interessert, så er det jo mye større sjanse for at man blir nære venner enn en man ikke har noe til felles med.

Nemlig. Mitt poeng er at det ikke trenger ha noe med kultur å gjøre, det man snakker om. Og i tillegg at mye handler om denne uforklarelige kjemien. Som ofte dreier seg for en stor del om lik humor.

Jeg stopper ofte opp på den måten du beskriver når det er noen som åpner munnen og deltar. Som for eksempel første foreldremøte for ny klasse, ny gruppe på en fritidsaktivitet, på jobb, eller andre steder. Jeg ender som regel opp med å få best kontakt med de som engasjerer seg og deltar aktivt, som byr på seg selv og som det er litt "tak" i. Selv om vi ikke måtte ha så mye felles ellers.