[Kirsebær]

Det er så forskjellig hvordan folk definerer forelska.
På mange vis er jeg en slik som forelsker meg i alt og alle.
Jeg forelsker meg i kolleger og sjefer som er fine og gode, i de som jobber på stamkafeen, i karakterer jeg blir kjent med i serieverden osv. Jeg blir varm, og glad og gleder meg til jeg skal på jobb/på butikken/kafeen/se på serien osv

Men selv om det er tydelig, og en ekte forelskelse, i alle disse tilfellene, så er det ikke en slik type forelskelse jeg vil telle med. De tre, muligens fire, gangene jeg har vært forelsket har det vært så stort og altoppslukende. Og mer vondt enn godt, egentlig, fordi det konstant kjennes ut som hjertet er på tur ut av kroppen og følelsene er så sterke at de er vanskelig å håndtere. Og jeg blir så fryktelig sårbar.
Og for min del er det slik at om jeg er forelsket på denne måten, så slutter det på en måte ikke. Dette er «elsker deg»-forelskelsen.
Og den er ulogisk. De to første jeg var forelsket i på denne måten hadde jeg ikke en gang et forhold til på tidspunktene da følelsene slo inn.