[bina]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har sett flere tilfeller av det motsatte, så det kan nok slå ut begge veier. Selv vokste jeg opp med sukker og snop tilgjengelig til alle tider, og utviklet et enormt avhengighetsforhold til mat og snop. Men jeg er egentlig enig med deg i at det går an å ha en slags mellomting, iallfall for friske folk. Når det gjelder ADHD og andre "sykdommer" der kosten ofte spiller veldig inn, bør det kanskje vurderes et totalt sukkerfritt kosthold.

Jeg tror nok at det ikke BARE handler om hva som er tilgjengelig. Det handler også mye om miljøet som barnet vokser opp i, og psykiske forhold. Jeg vil vel generelt si at et barn som går bananas i matfatene eller godteskålene har et feil forhold til mat, enten det skyldes for mye eller for lite. Det er mange barn som har fri tilgang på alt og ikke utvikler spiseforstyrrelser, og det er mange barn som har sterke restriksjoner som heller ikke utvikler spiseforstyrrelser. Flertallet utvikler tross alt IKKE avhengighet eller går bananas.

Problemet med sukkerfritt kosthold er hva som er alternativet. Veldig ofte ender det med kunstige søtningsmidler. En jeg kjenner har to barn med ADHD, og han har nok et solid snev selv også. Og han sier at for hans barn (tenåringer nå) er det bedre at de drikker en flaske vanlig brus med sukker enn at de drikker sukkerfri, fordi de reagerer sterkt på kunstig søtning, og ikke så sterkt på sukker. Mange barn reagerer mer eller mindre på alt. Mens andre reagerer på nesten ingenting.

Et annet problem er at sukkerfritt kosthold lett blir en belastning for barnet i sosiale sammenhenger.