[Bluen]

Jeg har kommet opp i stry. Inne på Facebook vrimler det av mer eller mindre seriøse grupper hvorav en stor andel skjemmes av stavefeil i navnene, gal bruk av stor forbokstav, utallige utropstegn etc. Av natur og utdanning er jeg en pirkete, smågretten norsklærer, og jeg kjenner at jeg gremmes. Jeg gjør faktisk det.

Navnet på en av gruppene jeg var medlem i, ble plutselig endret fra korrekt til feilstavet. Da jeg sendte en melding til opphavspersonen og spurte høflig hvorfor de hadde "rettet" opp navnet når det faktisk var riktig, fikk jeg et skikkelig glefs tilbake. "Har du problemer med deg selv," lød spørsmålet. Vedkommende hadde åpenbart fått mange motstridende meldinger angående stavingen og var drittlei. For henne betydde det slett ingenting hvordan man stavet verken dette ordet eller andre, gikk det fram av et annet innlegg.

Dette fikk meg til å gruble litt. Her inne er det jo heldigvis mange som er skriveføre; det er noe av det verdifulle ved Foreldreportalen for meg. Hvor mye betyr det egentlig å kunne formulere seg korrekt? Er det viktig å kunne skrive godt i tillegg? Er yngre folk mindre opptatt av rettskrivning enn eldre, og mestrer det dårligere? Blir man generelt betraktet som halvgal og plagsomt pirkete hvis man ergrer seg over feil?