[Input]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Jeg skjønner ikke vitsen med å ønske andre fattig, noen er så heldig å aldri oppleve det. Andre tåler det godt når det inntreffer.

Jeg tenker at det er helt fjernt å kalle studenter fattige. De er i en kortvarig situasjon med lite penger, det er ikke det samme som å være fattig. Og den viktigste forskjellen for meg, ligger i hvorvidt man har noe sted å gå om alt går til helvete eller ikke. Jeg synes det er greit å ha prøvd seg på å få ganske begrensede midler til å strekke til, samtidig som barnet mitt alltid vet at han kan komme hjem om det er virkelig krise. Dermed unngår man søvnløse netter.