[Kaija]

Mye ulikt som kan ligge bak. De vanlige forklaringene, som: Pågående makt-og voldsdynamikk, og/eller en "hvis ikke jeg får deg, skal ingen andre heller få deg" -forskrudd/ond/psyk sjalusi, kontroll og æressak.

Men jeg tror også statusfall og skam knyttet til avdekking av dårlige økonomiske prioriteringer, oppsigelser fra gode stillinger, konkurser, underkjennelse av evner og kapasitet o.l. kan ligge bak i en del tilfeller. En kan ikke tåle å stå i det sosiale fallet selv, og vil "beskytte" familien mot skammen. Eller en kan ikke tåle å se de nærmestes fordømmelse, og unngår dette ved å drepe dem og seg selv. Bare synsing og grubling fra min side.

Tenker også på hvordan narsissister gjerne finner en vei oppover mot lederroller med makt, status og økonomi. Om slike folk, med seg selv i sentrum, står foran et sosialt fall, der alt de har bygd seg selv opp på forsvinner, er det kanskje mer nærliggende enn for andre mennesker å ta de nærmeste med seg. En "redningsaksjon" eller for at de ikke skal få vite at verdens midtpunkt er svakt, sårbart og ikke det en har fremstilt seg som.

Hva kan gjøres? I hvert fall må lavterskel psykisk helsetjeneste styrkes mye. Der jeg jobber har vi en stor økning i henvendelser, mens det kuttes i budsjetter, så tilbudene blir vanskeligere å nå. Fra responstid/inntakstid på noen få dager tidligere, til en uke. Og nå må vi si innen 14-dager, og kanskje mer. I nabokomnunen er åpningstiden for å søke rask psykisk helsehjelp et par timer en eller to ganger i uka. Og inntakstiden er lang. Det er en skam hvor nedprioritert feltet er.

Finnes det brukerorganisasjoner eller tilbud for mennesker med pengespillavhengighet, eller for folk med "luksusfelleproblemer". Finnes det tilbud om raskt tilgjengelig samtaleterapi, veiledning o l. for de som gar havnet i kriser der selvbildet eller statusen får seg store trøkker? Tenker videre, uten egentlige løsninger.