[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Fra en annen glasshusbeboer: Jeg kunne ønske, som Jørgen Skavlan, at man satte inn andre virkemidler enn å sende folk hjem og gi dem piller når de har psykiske lidelser.

For eksempel at man ble strengere på at sykemelding skal medføre aktiv behandling, og aktiv oppfølging til man finner noe som virker og får folk i jobb igjen. Det går jo begge veier, selv har jeg for eksempel opplevd å bli tilbudt varig medisinering som løsning på et langvarig sykdomsproblem. All forskning viser at det som virker best på min type sykdom er et ordentlig treningsopplegg, men det har jeg måttet fikse på egenhånd og betale av egen lomme. Tilbudet var medisin og/eller sykemelding.

Dette trur eg er veldig riktig. Eg ser at det blir gjort tiltak på dette ein del plassar som eg opplever som veldig positivt, frå eit pasientperspektiv. For eksempel har den sjukehusavdelinga eg pleier å frekventere eit samarbeid med studentar frå Idrettshøgskulen som har gruppetrening for pasienter. Den typen tiltak burde det vere fleire av og det burde vere ein del av det ein får tilbod om i førstelinjetenesten.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kanskje legene trenger en bruksanvisning for folk med letter psykiske lidelser og muskel/skjelettplager, på samme måte som man vet akkurat hva man skal gjøre hvis noen kommer med kikhoste eller knekt arm? Det man vel vet, er at fravær (og spesielt langtidsfravær) ikke hjelper på disse lidelsene, så hva med en kort/redusert sykmelding, henvisning til psykolog og oppfordring om å gå lange turer i fjell og mark? Nå skal sikkert noen (men husk- jeg diskuterer ikke noen...) ile til å skrive at "ja, hadde det bare vært så lett!) men jeg synes legene skal forholde seg til det man vet om langtidsfravær og disse lidelsene og handle ut fra det.

Det er nok mykje som handler om kunnskap her. Samtidig handler nok mykje om kapasitet og. Eg har sjølv samansatt problematikk med ein kombinasjon av kroniske smerter og psykiatri og eg mi erfaring er at det er veldig lange ventelister for utredning og kartlegging. Og særleg når symptombiletet er samansatt og ein må forhalde seg til fleire avdelingar. Eg har sjølv brukt tre år foreløpig for å få på plass riktig behandlingsopplegg rundt meg. Og fram til eg var ferdig utreda i fjor vår og kom på riktig venteliste, gjekk eg og inn i denne samlebolken med "diffuse psykiske og/eller smertelidelser". Henvisning til psykolog tar ofte 4-6 månadar. Så er det utredning, skifte av behandlar, nye ventelister og nye utredninger.

Eg ser du tar forbehold om at nokon kjem til å seier at det ikkje er så lett. Men eg trur du har rett i at det er mykje å hente på å hjelpe denne pasientgruppa (som eg sjølv tilhøyrer litt raskare). Men eg trur det er ein samanheng mellom ventelister i helsevesenet og varigheit på langvarig sjukdom.