[Irma]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nå sier ikke jeg at det gjelder deg, eller andre her inne, men jeg syns det virker som det er mye fornektelse blant overvektige. Man sier at det ikke hjelper med bevelgelse, sier man siser sunt, men glemer å nevnte den posen med boller man også spiste, litt sånn utenfor.

Nå har jeg heller ikke reagert på dine uttalelser. Det jeg reagerer på er bombastiske uttalelser om inn/ut-regnskap og mindre mat osv., som for mange rett og slett ikke stemmer. Jeg er ikke i seg selv opptatt hva som er sårende eller ikke for overvektige, egentlig. Jeg er opptatt av å nå de man kanskje trenger å nå aller mest. Og da er det viktig å formulere budskapet mest mulig riktig, og litt mer nyansert. For når man leser "det er et inn-ut-regnskap finito", og dette rett og slett ikke stemmer for en selv etter iherdige forsøk, så er det lett å gi opp - og gi f.

Sånn ellers må jeg si at jeg synes det er helt virkelighetsfjernt av KJ å si at det er tull å opparbeide seg kompetanse på overvektsproblematikk (f.eks via utdannelse), og at man kun bør se på forebygging. Det er en ganske nedlatende holdning til de som allerede sliter med sykelig overvekt, som kanskje er mer dødelig enn mange andre situasjoner hvor det er naturlig å tilby hjelp. Jeg er sosionom, jeg vet selvsagt hva hun snakker om. Jeg tror imidlertid hun overdriver virkningen av selvoppfyllende sykdomsprofetier, hvor man setter seg ned som sykelig overvektig og sier: "Jeg er syk. Ikkeno å gjøre med." Jeg er også skeptisk til et rendyrket sykdomsperspektiv på rusavhengighet. Men jeg kunne aldri i verden sagt at vi ikke må la folk utdanne seg til kompetanse på rusavhengighet, at vi kun må fokusere på forebygging. Hva slags menneskesyn er det?