[him]

Jeg er enig med Dachs. Feks har denne artikkelen gjort at jeg har blitt oppmerksom på denne foreningen (politiske organisasjonen?) som arbeider for å legalisere sex mellom voksne og barn. Jeg synes ikke denne type kunst er mer spekulativ enn at man bruker bilder av døende barn for å få penger til hjelpearbeid. Eller hva med Kevin Carter - fotografen som satt og ventet på at en gribb skulle slå seg ned ved en døende barn, i stedet for å hjelpe? (Link til bildet her.) Så vidt jeg vet "ga" dette bildet mye i forhold til oppmerksomhet og hjelp. Fotografen tok senere livet av seg.

Det er selvfølgelig alltid vanskelig å si hva som er kunst og hva som er ren kommersiell melking. Jeg tenker at det viktigste med kunst er at den får folk til å reflektere, at det kunsten viser er "sant", i den forstant at den viser oss en vinkel vi ikke var klar over. Om denne vinklingen vekker avsky, medlidenhet, beundring, sjokk, sinne eller undring er i mine øyne ikke det som er viktig. Jeg tenker at kunst ikke en gang trenger å vekke sterke følelser, men den må vise sannheten.

Jeg er også enig med kunstneren (i den artikkelen jeg leste, jeg tror jeg leste den i aftenposten, men det er sikkert den samme) i at kunst ikke er noe som en kunstner formidler, men noe som skapes mellom kunstverket og den som opplever kunsten, på den måten kan ting som er laget som ren kommersiell oppleves som kunst. Tenk bare på taket i det sixtinske kapell, dette var heldagsjobb, som var regulært betalt. Det var ikke noe ala, mal et bildet og så ser vi om det muligens kan selge.

Dette betyr selvfølgelig ikke at de bildene som det er referert til i denne artikkelen er kunst, men de kan godt være det.