[Malama]

Vi har til og med i fjor reist annethvert år til min familie og svigerfamilien, de siste tre årene, minst, har mannen sagt høyere og høyere DETTE ER SISTE ÅRET VI REISER sånn i løpet av de siste timene før avreise. For to år siden var vi sikker, det var SLUTT! Men så ble det flytting, vi bor nært min familie i hverdagen, og skulle til svigers til jul. Jeg syntes det ble for mye "forfordeling av min familie", så vi dro. 110% klar på at det var siste gangen.

så i år blir vi hjemme, for aller første gang. Min bror har bestemt seg for det samme. (Han har aldri reist langt da, de har sovet hjemme, for å si det sånn. Mens vi har kjørt 7,5 eller 8 timer (nomalfart, legg på noen timer i juleferieforsinkelser, særlig den veien med alle fergene...)) Så derav at mamma fikk oss til å "velge hånd, den ene har en liten trebit i seg, der blir vi" for at de skal velge hvor de skal være første året, og så skal det legge føringen for de neste årene, men altså med tilpassinger i forhold til svigerfamiliene våre.

Det har aldri vært vanskelig hvor vi skal være, heldigvis. Bare STRESS med den evige reisingen, komplett med stressede foreldre og unger som ikke akkurat gjør avreisemorgenen effektiv, avreise senere enn ønsket, julekø, et halvt tonn gaver i bilen på vei bort, og et helt på vei hjem, bo ut av en koffert hele jula, klær og kaos på rommet, legging av unger i uvante omgivelser til for sene tider = overtrøtte unger på høygir som heller vil leke med besteforeldrene, og en legging som derved tar lang tid og mesteparten av voksenkvelden, og i det hele tatt.

Det er jo kjekt å reise på juleferie, freden senker seg og pulsen synker når vi kjører avsted, og når cd spilleren setter i gang "Driving home for Christmas", ja da er julestemningen der, og å se familie vi ikke ser så ofte, det er jo grunnen til at vi gjør det.

Så aller helst ønsker jeg at svigermor kommer, egentlig. Jeg tror ikke hun gjør det, men et år, en gang, det håper jeg.

Men å feire jul i eget hus, det er nå noe jeg gleder meg til. Lage julemiddag før aller første gang! Ja, altså, jeg har tilberedt pinnekjøtt før, vi pleide lage det 1. eller 2. søndag i advent siden vi ikke fikk lage det i jula. Men å koordinere langtids-damping av ribbe, formiddagsbesøk hos farmor, alt tilbehør klart samtidig (legg til den ene store plata på koketoppen vår er død, sånn at vi må koke på tre plater) og på bordet på slaget fem, med varme fat og alt klart mens kirkene ringer jula inn og stemningen brer seg, DET har vi ikke gjort før.

Og nå, akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg.

(Kombinert med et akutt behov for å vaske kjøkkenbenkene, bare sånn at jeg er klar...)