[IzziCreo]

Jeg ble også veldig grepet av nærheten i S1. Den var rett og slett godt skrevet følte jeg. Men så kom det til et punkt i S2 da det bikket over for min del. Jeg er veldig opptatt av at livet er stort sett balansert, så når jeg fikk følelsen av at det ble et kappløp om hvor mye elendighet man liksom kunne få inn for å spille mest mulig på hjertesmerte, ja, så trodde jeg ikke lenger på historien. Det der er en hårfin balanse, og jeg er så avhengig av å virkelig være i historien og å føle med liksom.

Den fikk endel nominasjoner for S1, men det uteble vel helt etter det? Mulig Sterling K. Brown har fått for flere. Uansett, svært godt spilt, ja. Enig i det.