[zinatara]

Jeg skal innrømme at jeg er litt skeptisk i forhold til pubertetsutsettende medisiner og hva det kan gjøre med muligheter for reproduksjon senere. Det må være en vanskelig beslutning å ta for foreldre, for man har jo valget mellom å enten la dem gå igjennom en uønsket pubertet og også utvikling som gjør det vanskeligere å passere som det andre kjønnet senere, men man risikerer jo at dersom barnet ditt finner ut at det ikke vil skifte, så har de ikke lenger mulighet til å få barn.

Jeg syns også det er litt vanskelig i forhold til andre diagnoser og kjønnsidentitet. F.eks. er det en høyere prosentandel med autisme som ønsker å skifte kjønn. For meg blir det da et spørsmål om hvorvidt dette da handler om at dette er ting som ofte oppstår sammen eller om autisme gjør at man lettere kan være i tvil rundt kjønn og kjønnsroller. At det at man ikke kjenner seg igjen i andre gjør at man kan tro at man kanskje bare er feil kjønn. Men dette er jo bare synsing fra min side.

Vi har jo noen i nær familie som har vært igjennom denne prosessen. Og der ser jeg jo at det var helt helt rett. Denne personen gikk fra innesluttet og ukomfortabel til mye mer utadvent og virker mye mye gladere nå. Før han skiftet var han i et forhold som var et stort offer å gi opp, men denne exen var jo ikke interessert i å skifte legning og det er jo forståelig. Så jeg tror nok det var et vanskelig og stort valg å ta i voksen alder.