[rine]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg skjønner at folk vil godt, og jeg skjønner hvor massivt overveldet man kan bli av å møte fattigdom, og ikke minst barn i fattigdom. Men det er ikke greit å bruke barn som rekvisitter i en sak som i størst grad handler om hvordan den privilegerte føler i dette møtet. Jeg mener at bistand som markedsfører seg på denne måten bidrar til større avstand og større forskjeller. De inviterer inn til et veldig lite nyansert verdensbilde som på ingen måte er satt i perspektiv. Der vår måte å leve på er målet, det beste og det alt skal måles opp mot. Så lenge man ikke er der, er man ikke "en av oss". Vi må begynne å forholde oss til Afrika som en verdensdel, med ulike land, ulike folk, ulike økonomier, ulike kulturer og ulike geografier. Som mennesker, ikke rekvisita.

Kan ikke formulere min mening om saken bedre enn Tallulah gjør her, så:

Amen og

Og så synes jeg at Funkygine, som de fleste andre influensere har en utrolig snurtete måte møte -særdeles- berettiget kritikk på. Og funkymamma er jo helt på tur.
Jeg skjønner at man blir et lett offer for alle mulige nettroll når man stikker hodet fram på den måten Funkyfam. gjør, men det forundrer meg at de ikke klarer å skille mellom kommentarer av typen "flott at du tapte Skal vi danse, din suppegjøk" og innlegg a la Tallulahs HI her.