[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

m^3, du har min fulle sympati. Går det ikke, så går det jo ikke. Men jeg er j&%lig glad det går for oss, så langt. :knock on wood:

Der er jeg også. Selvsagt finnes det unger og situasjoner som gjør det helt umulig å reise. Men jeg kunne da ikke starte første innlegg med å være rimelig og på-den-ene-og-den-andre-siden når jeg skulle piske i gang en het diskusjon, vel? Stor klem til m^3!

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Jeg ser at mange skriver at barn er forskjellige, men jeg tror det har minst like mye å si at vi foreldre også er forskjellige.

Min erfaring med reising, min opplevelse av stress på flyplasser og flybyttter, min holdning til lang flytur og min tolmodighet på reiser også når jeg er uten barn, har uten tvil mye å si for opplevelsen av en "lang og strabasiøs flytur" når jeg har mine barn med på tur.

Noen stresser på flyplasser selv om de er alene, mens andre har evnen til ro og fred selv med fire-fem unger og mann på slep.

Her setter du naturligvis fingeren på noe helt vesentlig. Det kommer an på personligheten til både unger og foreldre. Det kommer an på hva foreldrene er vant til, hva de ønsker seg og liker. Mannen og jeg er for eksempel reisevante og ekstremt flegmatiske i reisesituasjoner (med visse unntak). Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.

Det jeg vel egentlig ønsker å agitere for, er at småbarnsforeldre ikke skal velge ferier de selv ikke har glede av. At de ikke skal føle seg låst til Alcudia-eller-Legoland-mønsteret bare fordi de tror det er det eneste mulige. Mulighetene er så mange! Det er klart man skal ta hensyn til ungene. Man bør reise saktere enn før, bli lenger på hvert sted. Man bør selvsagt reise til steder hvor det er noe som kan engasjere ungene. Men med små unger er det nesten hva som helst, bare de får rom til å utforske og bevege seg. Om jeg drar til Angkor Wat med en toåring (det har jeg for øvrig overhodet ikke vurdert), gir jeg katten i om hun bare husker noen fine sommerfugler etterpå. Hvis vi hadde det fint og hun hadde det fint, og vi var sammen alle sammen, så er det mer enn nok.