[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Det virker som, ut fra svarene dine, at du synes at å spørre om råd om hvordan man signaliserer at man ikke er interessert i å ha et vennskap, tilbringe tid sammen med noen man ikke har noen ting til felles med og/eller har interesse for, er verdt å spørre om råd om?

Da tror jeg du leser Niobe med lange tær og mørke briller.

Det Niobe har kommentert, er at det ikke er invaderende at folk ringer på hjemme hos deg. Det kan kanskje føles slik for deg, men for andre mennesker kan det være en kjærkommen sosial kontakt. At du ikke ønsker denne typen kontakt er det faktisk du som må ta ansvar for.

For noen er det rart å dele informasjon om for eksempel psykisk sykdom. For andre kan det være en dyd av nødvendighet, for å ikke fullstendig gå i oppløsning. Å holde vanskelige ting inne i seg er ikke en anbefalt metode. For noen er det naturlig å gi klem til hvem-som-helst. For andre gir de knapt nok klem til kjæresten. Vi er alle forskjellige, og vi kommer med forskjellige lengder på de sosiale antennene.

Jeg tror det er dette Niobe forsøker å forklare deg.

Selv er jeg overrasket over at flere anser det for å være en god idé å si at du ikke kan gå tur fordi du har vondt i armene. En virkelig invaderende person vil da finne en måte å omgå dette på slik at dere kan gå tur sammen uten at du får vondt i armene. Hva gjør du da?

Jeg syns Niobes forslag om å si noe ala «jeg forstår at du har ting du trenger å snakke om, men jeg kan ikke være den du snakker med om dette», er et tydelig, men god forslag.