SMS fra mitt 10 år gamle superkresne barn, på beskjed om å komme hjem til middag: "Kan jeg smake på lutefisk hos S?" Den mest ekstreme demonstrasjonen jeg til nå har sett på forskjell på hjemme og borte. Den ungen har da vel knapt nok frivillig smakt på noe nytt i hele sitt liv, og ville heller tygget på sølvpapir enn å smake på noe så skummelt her hjemme. I etterkant, da jeg spurte om hun likte det, svarte hun: "Jeg vil si terningkast tre - litt sånn passe".
