[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er vel liten tvil om at rent bortsett fra vogn som soveplass er det foreldrenes behov og ikke barnets behov som styrer vognbruken enten de er 1,5 eller 4. Det kommer an på i hvor stor grad man kan la det minste barnet sette dagsorden for dagens aktiviteter.

Ja, det er sikkert sant. Jeg har jo bare ett barn, så da tar man jo lett de hensynene. Og jeg synes jo da, faktisk, at man bør kunne bruke vogn mest som soveplass når de er så store at de faktisk greier å gå ett godt stykke og det klarer de fleste iallefall fra 2,5-års alder? Og selv om det forekommer og barn har forskjellige behov etc., så er det jo ikke veldig vanlig med fireåringer som fremdeles trenger dupp på dagen. Slik du skisserer over her. Dermed er nok det en ganske fjern problemstilling for mange.

Jeg tenker at man ett sted må sette grensen for når barnet bare "må" også. Til tross for at min sønn sluttet å sove på dagtid da han var to år tror jeg han fremdeles hadde brukt vogna den dag i dag om vi hadde tilbudt ham den. Han var såpass bedagelig at om vi hadde med vogn på lengre turer, så nektet han å gå. Så da sluttet vi med vogn og tok turer som passet hans lengde. Det er jo, som du sier, enklere når man har bare en å ta hensyn til, samtidig synes jeg jo at de eldre må lære å ta litt hensyn til de yngste når det kommer til slikt.