[My]

De var tvillingbrødre. Astrid ga bort den ene av dem da han var nyfødt, til hun dama på sykehuset på Lillehammer, som stadig mistet sine i svangerskapet (slutten av Søsterklokkene). Det var han som havnet i England (den ene skulle "fare vidt"- den andre skulle "fare trongt", etter sagnet) og som senere kom til Butangen på jakt (husker ikke helt hvordan han havnet akkurat der - muligens pga noe mora hadde sagt? Et brev? Noe babytøy?). De ble vel uvenner over en rein som de ikke ble enige om hvem som traff, og hadde rett på, hvis jeg ikke husker feil. Det var i forbindelse med jakt i alle fall.

Husker ikke akkurat hvordan boka slutta, men de kom i alle fall fram til at de var brødre (tror det var presten som skjønte det, fordi engelskmannen lignet veldig på Gerhard, den tyske faren), og sammen dro de opp den klokka.

Det er litt diffust for meg også, må jeg innrømme, men det demret gradvis etterhvert som jeg leste Skråpånatta (som jeg ikke skal spoile). Gled deg! Det er den beste av de tre.