[My]

I min relativt lange periode som arbeidsledig var jeg såpass nedkjørt psykisk til slutt, at jeg ville unngått et sånt arrangement, bare for å slippe å fortelle folk at jeg var arbeidsledig. Ille nok i en-til-en-samtaler, og en slik presentasjonsrunde ville jeg opplevd som forferdelig ubehagelig. Ikke fordi jeg skammet meg over å være arbeidsledig, men det var bare så sårt at jeg ikke hadde lyst til å snakke om det eller å rope det ut i plenum. I dag hadde jeg ikke hatt problemer med en slik presentasjon overhodet, men minnet fra den gangen gjør at jeg forstår at det kan bli vanskelig. Andre kan være i andre livssituasjoner som kan være mye verre enn det.

Leker og konkurranser ødelegger en ellers morsom fest for min del. Totalt.

Høres ganske negativ ut nå, men jeg koser meg veldig bare med å mingle, spise god mat og snakke med de jeg ønsker å snakke med, om de temaene jeg selv velger å snakke om.

Jeg hadde satt pris på en bildevisning, av bilder som folk måtte ha liggende fra skoleturer, leirskole, første skoledag, eventuelle avisutklipp og lignende, som hadde rullet og gått på en vegg i starten, slik at man hadde noe å se på, snakke om, le av og mimre om. Jeg er veldig glad i å se på bilder. Da må man i tilfelle oppfordre folk til å sende inn på forhånd.