[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fortielse?
Jeg opplever veldig ofte at vedkommenes hudfarge (men bare mørkhudede) inkluderes i fortellinger og historier hvor det er helt poengløst å ha det med. Er det fortielse å mene at den nyansattes hudfarge spiller liten rolle når noen skal fortelle om dagen sin? Om bussjåføren som kjørte for fort? Eller om han som kjeftet på kassadamen på Rema 1000? Eller den nye stjernespissen til Man U? Mener du at man skal poengtere andres hudfarge i tide og utide for at det skal "bli greit" å være mørkhudet? Er du uenig med meg og mener at vi faktisk trenger en samlebetegnelse på mennesker med mørk hudfarge? Det er ved å dra frem andre menneskers hudfarge at man viser mangelen på aksept på at folk er forskjellige, spør du meg. Det er virkelig kunstig og merkelig (for ikke å snakke om revnende likegyldig) for meg hvilken farge medarbeideren min har på huden sin. Eller klassekameratene til datteren min.

Jeg tror kanskje vi begge tolker hverandre ut i ekstreme retninger. Jeg er enig med deg i at det er unødvendig å trekke hudfarge inn som et adjektiv der et adjektiv ikke er nødvendig. Jeg tenkte mer på eksempler som at "I dag vil jeg gjerne ha med meg Tore hjem etter barnehagen", "Hvilken Tore, dere har jo to av dem?" og at om svaret der endte opp med at Tore ble definert via etternavn, "han som er så god til å sykle" eller "han som er brun" så var det revnende likegyldig.