[Embriksmamma]

Jeg har vokst opp med Flat Coated Retriever og Labrador Retriever, begge rasene sitter godt fast i hjertet mitt. Første Flat kom inn i familien i 1975 da jeg var bitteliten, og jeg kan ikke tenke meg et liv uten.
Har egentlig lyst på Labrador også, men den valp- og unghundperioden er virkelig ingen spøk!

Nå har vi tre Flatcoats, to brune og en sort - den yngste brune er eget oppdrett og min prinsesse. Både hun og hennes mor er veldig rolige, behagelige hunder fullstendig uten det stresset man ofte opplever med Flat. De er dog Flats på alle andre måter, elsker alle mennesker, mat, andre dyr - de er gode, naturlige apportører og elsker turer og aktivitet (iallfall den yngste, mor liker sofaen best).
Vår sorte Flat er en mer "vanlig" Flat som raskt går opp i stress men hun er også veldig arbeidsvillig og lett å skru på.

Vi har også en Curly Coated Retriever som kom inn i familien ved en tilfeldighet egentlig, hun er 20-åringens hund men bor her selv om han nå har flyttet ut. Hun er stilig, sær og vakker. Veldig arbeids- og tidkrevende i valp- og unghundperioden, vokter en del og elsker familien over alt på jord. Veldig selvstendig. Ikke en rase for alle og vi skal ikke ha flere.

En Sussex Spaniel bor også her, hun er min hund og er russisk import. Tok henne inn i fjor høst som 4,5 måneder gammel valp. Sussex er en utrydningstruet rase og det er bare fem i Norge nå, så vidt jeg har funnet ut. Ønsket meg en mindre rase inn i flokken og forelsket meg i rasen under et Englandsbesøk.
Liten, morsom og fullstendig crazybanana sprø etter fugl! Skal nok ha flere Sussex men ikke en såpass stor valp, og ikke fra Russland. Hun har noen issues som nok henger sammen med oppholdet hun hadde der før hun kom hit.

Sånn på sikt - nei, bytter nok ikke rase. På sikt blir det en Sussex til og en brun Flat til av eget oppdrett.