[Gaia]

Jeg har en av de mest utskjelte «rasene», dvs. en Australsk Cobberdog (som er en type doodle, men som nå ikke blandes med andre raser, men avles på andre Cobberdogs). Vi har stamtavle på vår som går fem generasjoner bakover, og har tilgang til flere generasjoner, hvis vi hadde ønsker det.

Jeg ville i utgangspunktet ha røytefri hund, og hadde forelsker med i Cobberdogs, men ble skremt av de utrolig negative tilbakemeldingene jeg fikk om oppdrettet av disse (blant annet her inne). Så var vi innom vannhund og hadde bestemt oss for Toller (Nova Scotia Duck Tolling Retriever). Vi sto på liste på et valpekull som ikke ble noe av, og det ble masse tull med det andre kullet vi egentlig skulle ha valp fra. Da hadde vi ventet halvannet år, og barna begynte å bli skikkelig utålmodig.

Vi passet Cobberdogen til noen venner en liten uke, dro på valpebesøk på Drøbak Hundehotell og ble kjempesjarmert. Vi la inn bestilling på et kull som var planlagt med broren til han vi passet som far, og tre måneder senere var han vår.

Mannen ville ha en treningskompis, så vi fikk kullets mest krevende valp, og det var han virkelig. Men nå er han helt fabelaktig, og er på alle måter det vi ønsket oss av en hund. Han er veldig glad i tur (heldigvis, vi har passet hunder som angivelig har vært spreke og glade i mye tur, men som etter hvert har «streiket» med vårt vanlige aktivitetsnivå). Han er mannens faste treningskompis, og vi får mange kommentarer på hvor urolig veltrent han er, så han er nok hakket mer aktiv enn de aller fleste hunder. Og ellers er han en stødig, fin og passe myk fyr, som ikke legger seg ned for andre hunder, men ikke ypper til bråk. Etter hvert som han er blitt eldre så tåler han også noen roligere dager i strekk, og blir ikke masete av å «bare» få tre turer om dagen. (Det ble han før, så han var ganske slitsom å ha alene en langhelg.)

Mannen har mye mer hundeerfaring enn meg, men vi er enige om at for oss var Cobberdog det helt riktige valget.