Vis enkelt innlegg
Gammel 21-07-20, 09:04   #3
Darth
En, av to-tre
 
Darth sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2011
Innlegg: 5.083
Darth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt avDarth har mye å være stolt av
Standard

Sv: Hundeeiere: Hvordan har dere valgt rase?

Vi er på vår andre hund. Den første var en flatcoated retriever, og selv om vi elsket han dypt, så visste jeg at jeg skulle ha en mindre krevende hund neste gang. Jeg savner han dog fortsatt (har vært død i over ti år), for jeg opplevde han som mye mer av en "samtalepartner" og venn enn den hunden vi har nå, han er mest bare søt og god. Den flaten vi hadde, det tror jeg var verdens aller beste hund.

Nå har vi bichon havanais. Jeg ønsket som sagt en mindre krevende hund, og det gjorde at jeg så etter hunder som var mindre i størrelse, men som fortsatt kunne være med på alle turer og sprell som vi finner på. Jeg ville også ha en frisk rase der hunden i utgangspunktet kunne se frem til et langt og frisk liv (man er jo aldri sikker, men jeg ønsket en rase som var kjent for god helse). At hunden ikke røyter, det er bare bonus, det var ikke et kriterium. Og om han ikke er den vennen for meg som flaten var, så er han jammen en skikkelig fin og god middelaldrende herre. Han er snill som dagen er lang, utrolig vennlig mot alle vi møter, har aldri trengt spesielt myndig oppdragelse, et vennlig ord og så er han der. Han er god til å lese oss alle og kjenner igjen kroppsspråk og lyder på en måte den andre hunden aldri gjorde. Han er også mye smartere i møte med andre enn det flaten var, en flat er jo diger (vi hadde en svær hann), og det skjønte aldri hunden vår. Det er jo litt rart, at nå når jeg har en hund på seks kilo, så ligger han sjelden på fanget og sover og koser, mens den 46 kilo tunge flaten, han eeeelsket å ligge på fanget og se på tv og kose. Men havanaisen er aldri langt unna, sjelden mer enn en meter, som nå, når han ligger ved beina mine under spisebordet, selv om det finnes mange andre mer komfortable steder å ligge.

Skulle jeg valgt igjen, så hadde jeg valt en bichon havanais hver gang. Det er en fantastisk rase på alle måter. Og den gleden han møter meg med når jeg kommer hjem fra jobb, den er helt uovertruffen, det er som om vi har vært adskilt lenge. Det er litt rart med den hunden, ungene sier at det er "mammas hund", og det er sant. Det er liten tvil om at jeg er på toppen av hans liste over viktige mennesker, jeg kan ikke huske at flaten var slik, men kanskje har jeg bare glemt det.

Vær nøye med oppdretter, det er vel det eneste rådet jeg kan gi. Og kjøp en bichon havanais, det er verdens beste familiehund tror jeg, hvis man ikke er genuint opptatt av hundehold. Man trenger ikke å være hundekjenner for å oppdra en havanais, det klarer alle som gjør et hederlig forsøk.

Darth er ikke aktiv   Svar med sitat