[Tjorven]

Tre jenter gikk i slutten av forrige uke ut i media og fortalte om at seksualisert språkbruk har blitt svært vanlig på ungdomsskolen, og at det på et vis forsvares av noen lærere med begrunnelsen "gutter er gutter".

I dag er det en artikkel i Aftenposten som fikk meg til å tenke:
https://www.aftenposten.no/meninger/...n--Joacim-Lund

Hva vet vi egentlig om våre egne barns språkbruk når de er ute blant jevnaldrende?

Knerten og jeg er en del i Tryvann og lar oss begge sjokkere over språkbruken til en del av de ungdommene vi sitter i skiheisen med. Disse gutta snakker om seg selv som 04'ere og 05'ere.

Vi har mye besøk hjemme, og en del av disse ungdommene (i all hovedsak født 2005) skjønner visst ikke at vi som sitter i etasjen under faktisk hører mye hva de sier. Det har vært mye relativt ugrei språkbruk, og vi ga beskjed til snuppa om at sånt ikke er greit hos oss. Hun har tydeligvis gitt beskjed for det har moderert seg veldig. Men sannsynligvis bare når vi er tilstede.

Snuppa er også ærlig på at hun har et "friskere" språk når hun bare er sammen med de på sin egen alder, men at hun er svært bevisst på dette og aldri ville snakket sånn slik at voksne hørte det. Men hun mener også at hun er moderat i forhold til mange andre.

Når det gjelder 11-åringen, så har jeg ikke peiling. Han er en forsiktig kar, men jeg hører jo at gutta på håndballaget kommer med noen gloser som de umiddelbart får beskjed om å slutte med. Men dette synes jeg er mye lettere med 11-åringer jeg kjenner enn 13-14-åringer jeg bare sier hei til.

Men hvor god kontroll har vi på egne barns språkbruk? Og hva gjør vi for å begrense det?