[oslo78]

Jeg har ingen bilder i hodet og tenker kun i språk og tall og systemer. Jeg er veldig systematisk og skriver enkelt en disposisjon til en oppgave på noen få minutter. Jeg må si tall høyt for å huske dem. Hvis jeg skal tegne en hest kan jeg se på hesten i timesvis uten å eanne et bilde i hodet, jeg må omsette bildet til språk. F.eks ar beina er to tredjedeler av høyden på hesten og at halen rekker til ca 15 cm over bakken. Da kan jeg få til en ok tegning. Jeg er verdens verste vitne, aner ikke hva folk har på seg (og innbilleer meg derfor at ingen bryr seg om mine klær og smykker heller - veldig deilig) og kjøper ALDRI noe pga utseende, kun funksjon. Hater tankekart, maken til rot. Jeg må ha lister!

Litt rar... Kjenner igjen ansikter og lærer navn med en gang og har ellers klisterhjerne. Men bilder, nei overhodet ikke. Drømmene er bildeløse, bare en språklig fortelling.Og beskrivelser i bøkene er interessant når det gjelde væremåte og tanker og slikt, alle naturbeskrivelser eller utseendebeskrivelser er bare uinteressante og kjedelige. Elsker å lese og leser svært mye, men altså uten bilder. I enlesesirkel jeg gikk i, var det bare meg av åtte stk som hadde det sånn, resten tenkte med bilder og så for seg ting når de leste.