[Pamina]

Nå har jeg sett Redaksjon1 og må si at jeg er ganske overbevist om at Valla har tråkket over en del grenser for hva jeg synes godt lederskap bør inneholde.

Det at hun har en pressekonferanse der hun overhodet ikke tar noe selvkritikk for at Yssen opplevd sin ansettelsestid i LO slik, er tankevekkende, og vitner om en sjef som har svært korte antenner når det gjelder personlige relasjoner i forhold til ansatte.

Greit at hun ikke ønsker å være noen pusekatt, men man kan vise menneskelige sider og lede et personale på en god måte likevel. Yssen gir et solid inntrykk, og jeg oppfatter henne som løsningorientert i forhold til konflikten. Når hun i siste instans føler seg trakkassert, så er det hun som sitter på sannheten uansett hvilke intensjoner Valla har hatt. Når Valla velger å ikke gå tjenestevei på avdelingen til Yssen, men konsekvent henvender seg til nestleder på avdelingen - da klarer ikke jeg å se på dette som støttende oppmerksomhet og god ledelse.

For de som skulle tvile, så ligger altså min sympati utelukkende hos Yssen.