[Inagh]

Gratulerer med dagen!

Vi, som er kjent som Familien Folkeskrekk, har av ymse grunner feiret nasjonaldagen på alternativt vis i mange, mange år. Lillemann tålte ikke ståket denne dagen bringer med seg. Storebror har alltid vært var for folkemengder og dager som ikke er A4, så han har bestandig vært utilpass på 17.mai. Derfor har vi altså ikke oppsøkt barnetog og festligheter så lenge jeg kan huske.

Nuvel. Det er langhelg. Vi lufta ideen for 16-åringen - hva med å dra en tur på hytta? Nope. Tror dere ikke gutten ville til Oslo - han hadde så lyst til å se Oslo på nasjonaldagen, få med seg folket og stemningen!

«Hvem er du, og hva har du gjort med sønnen min!?»

Nuvel - tre kontrollspørsmål:

A) Du er klar over at det blir vanvittig mye folk? - Jepp.
B) Du veit du må stå tidlig opp, vi må være der tidlig skal det være noe poeng! - Jada!
C) Du veit du må pynte deg - svart bukse, skjorte... Fem sekunders nøing - så - Ok.

Så da ville han faktisk til Oslo, da - og i dag morges tok vi bussen inn, Ernie, 16-åringen og jeg, alle pynta - Guttungen sågar i dress, konfirmasjonsdressen fra i fjor satt som et skudd.
Vi var tidlig i Oslo, allerede klokka 9, og endte med å få kremplasser foran slottet - total utsikt til barnetoget. Egentlig ville Guttungen bli helt til Garden kom, men da vi hadde stått der og sett på flagg, faner, hornmusikk og unger i halvannen time, og det ennå var minst en time til garden kom, da ble vi enige om at nå gadd vi ikke mer. Vi var slitne i beina, sultne og tørste, da da gikk vi til en japansk restaurant over Nasjonalteateret stasjon og spiste lunsj der. Fordelen med knallvær, var at det var ledig bord innendørs.

Jeg fikk meg en ny liten venn i dag - han kom og smøyg seg så forsiktig mellom Ernie og meg, så han kom seg inntil gjerdet. Han var sju år, knallsvart i huden, het Tariq (med q bak, altså!) og han var en skikkelig liten skravlekopp - kom fra Bergen må vite. ( ) Han venta og venta på at kongefamilien skulle komme, og endelig åpna døra seg, og den kongelige familie dukka opp på balkongen. Åh, for en nedur det ble for vesle Tariq - «hvor er den svarte prinsen hen?» Han sto og venta på sjamanen, han.

Vi tok skinnetog hjem, etter 17.maitoget, og nå er penstasen av, dassebuksa på, og livet nytes i bakhagen, hvor Ernie gjør rein grillen så det blir middag. Perfekt dag, med andre ord.