Jeg er åpenbart en maksimalist. Jeg elsker f.eks. hyller med mange bøker og ting i, ikke en stor hylle med en designvase og to bøker med rygger som matcher vasen, som jeg har sett i stuene til folk jeg besøker av og til. Jeg leser aldri interiørblader og handler stort sett aldri interiør som ikke er møbler. (Og veldig sjelden møbler også.) 90 % av de små interiørtingene (lysestaker, vaser, blomsterpotter og bilderammer) har vi fått i gave. Det ser likevel ikke så ille ut her (vel, jeg er vel ganske subjektiv) som man skulle tro, for jeg mistenker enkelte folk i omgangskretsen for å se det som sin misjon å oppdatere oss på pynteting og dilldall på bursdager og til jul.
