[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Jeg tror egentlig mest det er hudtonen (og vanen) som bestemmer hva som er fint/kledelig. Jeg har en olivenaktig hudtone (kald, ganske blek, blir grågrønn om vinteren), farger håret nesten svart (nivå 2 eller 3 ask, dvs helt nøytral), og den naturlige hårfargen er sånn typisk norsk mørk blond uten rødtoner. Jeg har gråblågrønne øyne. Uansett hvilken hårfarge jeg har hatt, fra svart, til blond (kald) til rosegull (faktisk også kald, tro det eller ei), har jeg måttet bruke kalde farger på sminke og klær, og farger som for eksempel gult, grønt eller oransje er krise på meg. Jeg kler derimot rosa, klarrød og kalde blåtoner godt, selv om jeg er en grunnleggende svartkledd person. På sminken bruker jeg også kalde/nøytrale farger, men ingenting grått, for da ser jeg bare syk ut.

Dessuten er jeg, som Robyn (?) tilhenger av at man kler det man liker. Jeg tror faktisk at man har en innebygget intuisjon som gjør at man trekkes mot farger man kler. På et eller annet plan.

Jeg har ikke tenkt til å begynne å gå med farger jeg ikke liker, nei. Og det er nok både hår, hud og øyne som virker inn på hvilke farger man kler. Selvsagt er smak det viktigste, men når man plutselig har en hårfarge som er totalt annerledes enn man er vant til, så endrer det utrykket betraktelig. Og da må jeg gjøre endringer som får meg til å føle meg vel. Prosessen med å la det grå vokse ut er ikke akkurat noe som får meg til å føle seg smashing, og da er det viktig for meg at resten er on point.

Jeg tror ganske klare farger er veien å gå for meg. Brunt og oliven får jeg spare til det er grått og hvitt, tror jeg.

I sminke tror jeg lysere rosatoner framfor brun og bronse kan funke, og la det sotede gå over i blått-ish framfor brunt. Den Chanelboksen over her er nok bra!