[My]

Jeg forundrer meg litt over det forretningsmessige forholdet mange har til det med gaver. Julegaver blir en måte å gratis anskaffe seg det man trenger på. Altså, selvsagt er det både fint og praktisk å få noe man trenger eller ønsker seg, så slipper man å skaffe det selv, og praktisk med hint når man skal kjøpe, hvis det er vanskelig å finne noe. Men forlange ønskeliste, eller "bestillingsliste" for i det hele tatt å gidde å kjøpe noe ...? Hva skjedde med å overraske noen? For meg er det ikke så viktig at jeg får noe jeg trenger. Det jeg trenger kjøper jeg meg selv. En gave for meg er at man gir en oppmerksomhet til noen man er glad i, eller noen som fortjener det, og jeg vil gjerne ha noe "ufornuftig" som jeg ikke hadde kjøpt til meg selv, men som er et minne om den personen. Hvis jeg ikke får noen konkrete ønsker fra noen så kjøper jeg noe som jeg har lyst til å gi, noe som jeg tror vil glede vedkommende. Faller det ikke i smak så nei vel, den sjangsen tar man, men i det minste har man gitt noe personlig.

Mannen og familien hans er ekstremt forretningsmessige når det gjelder dette. De ringer til hverandre og nærmest avtaler hva de skal kjøpe til hverandre, vil ha alle spesifikasjonene, og omtrent hvor de skal gå for å kjøpe det, og da skjønner jeg ikke hvorfor de ikke bare kan gå ut og kjøpe seg selv det de trenger, og droppe hele greia. Så sparer man portoen.

Er det jeg som er uvanlig på dette området? Er dere redde for å få noe dere ikke trenger eller liker? Er dere avhengige av ønskelister for å kjøpe noen en gave? Eller er det flere som er som meg og heller vil overraske/bli overrasket selv om man risikerer en bom i ny og ne?