[emm]

Jeg tok nesten til tårene når dama fra Bøler fortalte om sitt møte med venninnens familie, hvor de fikk servert skinkestek og rene pene poteter. I kontrast til hennes eget hjem hvor alt var bare fyll og bråk. Det kom litt veltene over meg, for som barn og ung i drabantbyen, så var dette noe jeg kjente så godt igjen. Så mange jeg visste om som hadde det så utrolig vondt, og en verden som var snill og god virket sikkert milevis unna for disse, selv om den i virkeligheten kunne bo i samme blokk og oppgang.

Det blir nesten banalt når man skal fortelle om det, men det er så fint å se livet til folk på denne måten som det gjengis i Datoen.