Opprinnelig lagt inn av Divine, her.
Jeg er svært overvektig. JEG har problemer med maten. Det betyr ikke at familiens kosthold ikke er sunt. For det er det. På grunn av (og slettes ikke på tross av) at jeg sliter (eller har slitt ... mulig jeg er over det) med tvangsspising, så sitter jeg inne med mye kunnskap om kosthold og helse, noe jeg synes det er viktig å videreføre til familien.
Jeg er sjeleglad for at mann og barn er tynne som spikre, for med det håper jeg familien min skal slippe å bli stigmatisert.
Jeg kan skrive under på dette.
Selv er jeg 20–25 kg overvektig og sliter både med vekta og for så vidt med kostholdet mitt. Det gjør derimot resten av familien ikke. Frøkna spiser snop kun på lørdager, vi har skikkelig middag, laget fra grunnen av hver dag (type Madam Mim), Frøkna spiser frukt og grønnsaker hver eneste dag og vår definisjon av junk food er middag på Egon.
Det går aldeles utmerket godt an å være bevisst og kunnskapsrik i forhold til kosthold selv om man sliter med overvekt. Som Divine har jeg med årene opparbeidet meg masse kunnskap om godt kosthold og hvordan man holder seg sundt slank og i god form. Noe jeg kan anvende i forhold til datteren min, selv om jeg ikke klarer å gjennomføre det overfor meg selv.
Det er rett og slett ikke alltid uvitenhet eller dårlige holdninger som er grunnlag for overvekt. |