[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Svært overvektige har gjerne ein kultur for både dårleg kosthold og mangel på aktivitet, som eg fryktar at dei vil overføre på borna. I tillegg har svært overvektige mykje større risiko for alvorleg sjukdom og tidleg død, noko som ikkje er til beste for adoptivbarnet (eller andre barn for den saks skuld).

Jeg er svært overvektig. JEG har problemer med maten. Det betyr ikke at familiens kosthold ikke er sunt. For det er det. På grunn av (og slettes ikke på tross av) at jeg sliter (eller har slitt ... mulig jeg er over det) med tvangsspising, så sitter jeg inne med mye kunnskap om kosthold og helse, noe jeg synes det er viktig å videreføre til familien.
Jeg er sjeleglad for at mann og barn er tynne som spikre, for med det håper jeg familien min skal slippe å bli stigmatisert.

Ikke er jeg syk, heller, gitt. Jeg har testet meg opp og ned og i mente, og overvektsklinikken jeg var på kunne ikke finne en forhøyet risiko for noe som helst. Å uten videre påstå at jeg står i fare for å dø tidligere enn andre, synes jeg er hårreisende og svært, svært krenkende. (viser ikke til deg, nå altså, Alfa, jeg tenker mer generelt.)