[Charlie]

Det hender jeg gjør det. Kommenterer ikke kropp og utseende - det går begge veier for meg. Overraskes over at såpass mange oppegående folk synes det er helt innafor å kommentere andres kropp - det kan gå på sånne ting som hva er det arret der, og den slags, men jeg syns at det kan man holde munnen lukket om. Komplimenter er selvfølgelig noe annet, men av erfaring er det jo noen som tolker ting inn i det man sier - hvis man liker noe "betyr" det at man ikke liker noe annet. Så prøver å unngå kropp, generelt, unntatt til nære.

Komplimenterer ellers ofte og gjerne, smiler og ser folk i øynene, og det synes jeg i og for seg er fint, men alle er ikke komfortable med det eller rett og slett vant til det, og da kan det bli tolket feil (BTDT). Har opplevd 2 ganger i mitt liv (som vel og merke er ganske langt) at etnisk norske menn i parforhold har funnet det nødvendig å poengtere at de er "opptatt" bare fordi man er vanlig hyggelig som man er mot alle ( for meg ), da blir man jo stum (heller enn å fortelle sannheten, at det ikke ville vært aktuelt under noen omstendighet ) Så har blitt litt mer forsiktig med å være hyggelig mot alle. Litt trist, egentlig.