[Divine]

1. Göran Tunström: Juloratoriet. Sjelden har det vel vært mer verdt å lese en bok på originalspråket, selv om det ikke var så enkelt. Gammelmodig svensk, svensk dialekt og idiosynkratisk svensk gjorde det til en litt tung, men vakker leseopplevelse.
2. Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen. Oj, dette er en sånn bok hvor jeg bare vil lese og lese, for hva i all verden vil komme til å skje. Jeg har alltid likt Knausgård beskrivelser av hverdagens små traumer, og denne gangen handler det også om vanlige mennesker og deres liv, men sett i lys av at noe nytt og merkelig skjer med verden. Utrolig creepy.
3. Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah. Denne ga meg litt samme følelsen som "Brick Lane" – en nesten skamfølelse over ikke å ha reflektert over disse nasjonalitene før. Lærerik, interessant, underholdende og smart på samme tid. Utrolig fascinerende å lese om amerikanske svarte kontra afrikanske svarte i USA.
4. Ingvar Ambjørnsen: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling blogger. En litt mildere og snilere Elling – de mest irriterende sidene er tonet ned. Men det er da også enklere å være omgjengelig i bloggform enn i virkeligheten. Han er sikkert like frustrerende å ha med å gjøre de gangene har forlater sokkelleiligheten.