[millact]

Yngste har var aldri glad i mat som baby. Han var aldri skikkelig interessert i å suge, så ammingen fikk vi aldri skikkelig til. Han fikk dermed mme og så påfyll av mm til han var rundt seks måneder. Da var det helt tomt, men det var mme som var hovednæringen for ham. Da han var tre måneder ble det oppdaget at han hadde melkeallergi, så fra da av fikk han nutramigen og neocate og ikke vanlig mme. De smaker jo grusomt, men han lærte seg å like dem. Vanlig mat var ikke enkelt, men jeg har glemt mye av det. Han spiste grøt, men det meste annet var lite interessant. Han brakk seg, spiste ikke biter og virket sjeldent sulten. Tror ikke han spiste brød da han begynte i bhg heller, men det gikk over til slutt. Han gikk opp og ned i vekt da han var baby, vi var ofte på helsestasjonen for å veie, men det var lite hjelp å få. Var også hos ernæringsfysiolog på SUS med ham pga melkeallergien. Hun sa at mange med matallergi forbinder mat med smerte og ubehag, så det kan være vanskelig å lære seg å like ting. Det sitter enda i. Han er nå seks år og svært kresen, men det bedrer seg.

Håper han fortsetter med å gå opp i vekt og at ting faller på plass, at han vil spise etterhvert. Det er ikke gøy å gå slik og grue seg til hvert måltid (jeg gjorde det samme nemlig, så jeg kjenner det igjen).