[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg må innrømme at jeg blir litt når jeg leser at alle er rørende enig med hypokonderlegen i den andre tråden om at vi bruker for mye tid på våre små problemer, mens mange av de samme personene ikke ser at det litt for ofte er det det handler om når det kommer til sykmeldinger også. Når vi kjenner for mye på vondtene og tankene våre, går det sånn. For ikke så snakke om hvor god tid man får til å kjenne på vondter og tanker når man faktisk har tid til å gjøre det hele dagen.

Wilhelmsen jobber kognitivt med mestring i praksisen sin. Det er jo nettopp det eg etterlyser som tiltak i staden for å kutte i sjukelønn over heile linja.

Eg har sjølv jobba kognitivt med smertemestring med Peer Staff, forfattar av boka Når plager blir sykdom. Dette har gitt meg eit mykje høgare funksjonsnivå, tross kroniske smerter, fordi eg har lært kva eg skal kjenne etter på og kva som "bare" er vondt. Mi erfaring er at det er mykje lettare å bite tennene saman tross smerter, dersom ein veit at dette blir ikkje verre (eller betre), enn dersom ein går rundt og frykter at det er noko alvorleg gale. Og her trur eg det er veldig mykje å hente - men for at slikt arbeid skal ha effekt på sjukelønnsstatistikken, må ein jobbe med kompetanse og kapasitet i helsevesenet.