[mamaria]

Her er min første konfirmant godt i gang med kurset sitt. Han valgte humanistisk konfirmasjon, og tviler ikke på at han valgte rett.

Jeg begynner å bli litt stressa i forhold til (mangelen på) opplegget vårt. Greia er at de eneste som har konfirmert seg i hans generasjon foreløpig, er hans to fettere. De valgte begge humanistisk konfirmasjon, og de valgte å ha et rolig familieselskap. Ikke noe lokale, ikke noe bestilt mat, ingen overdådigheter eller stæsj. Helt enkelt selskap hvor de valgte hva som skulle serveres selv, folk pynta seg og det var fint, men mer som en familiebursdag i formen. Og vi er også veldig "der". Vi synes den type feiring er veldig behagelig og hyggelig. Han får velge alt som skjer selv, og han ønsker da å feire på samme vis som fetterene gjorde.

Dermed er det ikke sendt ut noen formelle invitasjoner pr post. Vi skal ha det hjemme, blir ca 27 stykker. Gutten skal selv få velge mat og komme med innspill i forhold til pynt osv. Vi får en ferdiglaget pyntet kake til han, resten av maten og kakene kommer øvrig familie til å hjelpe til med. Konfirmanten selv synes dette opplegget virker helt supert. Vi også. Men så føler jeg altså likevel på om dette er "bra nok". Ei veninne kommenterte blant annet da jeg sa jeg ikke stresset at hun husket sin egen konfirmasjon som høytidelig og viktig, og at hun ønsket at hennes barn skulle ha samme opplevelse. Den har jeg tenkt litt på.
Svigermor har også kommentert at dette ikke blir en "ordentlig" konfirmasjon, -fordi gutten ikke ønsket å konfirmere seg kirkelig.

Samme måned som vår gutt står til konfirmasjon konfirmerer kusinen hans seg. Der blir det kirkelig konfirmasjon, leide lokaler og snitter. Antakelig veldig høytidelig og formelt. Jeg kan ikke la være å tenke på at forskjellene vil være veldig tydelige. De har mye bedre råd enn oss også, og kan forsvare et digert selskap med alt som tradisjonelt hører til.

Jeg tror egentlig det blir veldig bra, og det viktigste for oss er jo at sønnen vår er fornøyd. Men jeg kan ikke la være å føle at det utad ikke er bra nok.