[Candy Darling]

Jeg tenker at det sånne ting er slitsomme fordi de skjer så ofte, ikke fordi det er fornærmende i seg selv? Litt som å snakke med vilt fremmede om magen når man er gravid; det er ikke vanskelig å skjønne at det er et lett tema å ty til, og det er jo antagelig til og med godt ment fordi man vil vise interesse, men jeg ble utrolig trøtt av å snakke om det H E L E. T I D E N. - som om det var det eneste som definerte meg, liksom?

Jeg husker også en her inne (shute?) som skrev at det av og til var slitsomt å si noe om kona si til fremmede i en bisetning, fordi da handlet det plutselig alltid om at man levde i et lesbisk parforhold, og ikke om historien. Igjen, det er vel den gjentatte greia som sliter litt?