[Dixie Diner]

Hun lander med nesa ned i den isende snøen og i det hun løfter opp hodet ser hun på et par store svarte sko. Det er såvidt hun tør å se opp og prøver å telle sakte ned til 10 inni seg. Men vent, plutselig tar hun en ekstra kikk på skoene. Det er jo Manolo! Aha, Angelique! Sitron trekker et lettet sukk og ser opp. Der står Angelique i designerskoene sine. "Er du dum? Det er jo minusgrader her, og så står du i de dyre møkkaskoene dine her ute"? sier Sitron surt. Egentlig er hun misunnelig på Angeliques inntekt, men hun får heller neglene trukket ut enn å innrømme noe sånt, selvsagt.

Hun får Angelique til å bære mesteparten av veden og drar henne med seg inn i hytta igjen. Der er det blitt varmere, og folk begynner å bli brisne og høylytte. Vimsen ser surt på dem idet de kommer inn, hun klarer ikke trynet på Angelique fordi hun har stjålet snobbestempelet hennes. Hun legger en stille plan om å skjenke Angelique drida full og stjele alle klærne og skoene hennes så hun kan få stempelet sitt tilbake.

"Hvor er Jane"? spør HP. "Vi må få tatt noen bilder av gjengen". Vimsen ser bare forvirret ut, og Skremmern reiser seg opp for å se etter Jane. Hun går innover mot soverommene og roper forsiktig, men ingen svarer. "Æsj, jeg får gå tilbake" tenker Skremmern. Pluselig hører hun et skrik fra det ene soverommet! "Det høres ut som Gaia", tenker Skremmern. Det går kaldt nedover ryggen på henne. Hun vet ikke om hun skal løpe tilbake til peisestua for å si fra eller undersøke skriket selv. Hun bestemmer seg for det siste, hun er da ingen sutrepyse.
Skremmern går forsiktig mot det rommet skriket kom fra. Hun kjenner angsten komme krypende. Idet hun åpner døra ser hun ...