[Pepper Lemon]

"jeg er lei meg mannen min sitter så mye å chatter med jenter de ser ut som om de ikke er eldre enn 14 å jeg har født mange barn og føler ikke at jeg får alle di komplimangene som jeg trenger for å føle meg selv sikker å fin å det gjør meg så lei meg....... jeg spurte om han var utro og da sa han at jeg burde finne meg en håbby å jeg bejynte å grine å lurte meg til å lese på mobilen hans å der fant jeg masse skumle mellinger fra en som kalte seg daisy."

Du kjenner igjen teksten, ikke sant? Typisk innlegg fra forumverden. Jeg skjønner fint lite av hva som blir sagt. Stort sett gidder jeg ikke lese hele innlegget. Og enda oftere sitter jeg igjen med en følelse av at det må være særdeles ressurssvake mennesker som står bak disse innleggene. Jeg synes det er viktig å jobbe med det skriftlige språket. Det er en stor fordel å kunne kommunisere godt.

For øvrig har jeg stor forståelse for at ikke alle har de samme mulighetene til å skrive korrekt. Selv er jeg inni en periode med preposisjonsblindhet. Det går fullstendig i surr. Tegnsetting er heller ikke alltid like enkelt, særlig kommareglene roter jeg med. Dog tror jeg de fleste kan lære seg å bruke stor forbokstav ved egennavn og etter punktum, kolon og utropstegn. Doble konsonanter er ikke alltid så greit for dyslektikere, men det er nå ikke alltid det som er mest slitsomt av skrivefeil i en tekst heller.

Så for å svare deg, Elinblu, jeg synes det er viktig å skrive korrekt, eller i det minste forståelig, norsk.