[him]

Opprinnelig lagt inn av Storm, her.

Jeg synes det blir feil å generalisere i denne saken, utfra denne tråden og inntrykket mitt ellers, er det ikke noe tydelig trend at tidligere generasjoner besteforeldre stilte SÅ mye mer opp enn de gjør nå.

Jeg tror "slekta" generelt - og ikke bare besteforeldre, stilte mer opp før enn nå. Men i hovedsak fordi samfunnet var anderledes. Det var flere nødsituasjoner og mer av de vanskelige tidene.

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg tenker generelt at man kanskje har lov til å forvente hjelp i nødsituasjoner eller vanskelige tider, men at man kanskje får finne seg i å leve i sitt eget hverdagsliv om man har valgt å få tre barn og ha travel jobb og the works.

For min personlige del kjenner jeg at det er godt for meg at barna er blitt eldre, jeg fikk en veldig vanskelig relasjon til min mor da mine barn var små. Hun ville ikke hjelpe meg. Det var ikke like ille som Nenne sin beskrivelse tidligere i tråden av at hun mellom riene måtte finne noen andre, men det var sårt. Ikke fordi jeg fysisk eller mentalt trengte hjelp, men fordi det hadde vært hyggelig om hun stilte opp for meg - for en gangs skyld. Jeg hadde tenkt at småbarnsperioden var en tid for å få omsorg. Men dette er jo selvsagt min personlige historie og har lite med samfunnet å gjøre.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg syns det var sutrete. At det er sånn i hennes familie betyr ikke at «sånn er samfunnet blitt».

For mange er det kanskje lettere (følelsesmessig sett) å si at dette er samfunnet sin feil, heller enn at det er mine foreldre som er problemet? Andre får masse hjelp og besteforeldrene ønsker å tilbringe tid med barnabarna, det er "bare vi" som sitter her - helt uønsket og uelsket? Jeg opplever i alle fall at det er lettere nå, det er blitt mange flere rundt meg som har krevende foreldre (pga alder) enn før, og det er en lettelse å ikke være så "alene"