[My]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er en hermer. Jeg legger om til andres dialekter, og ofte med overdrivelse. Jeg er selvsagt langt inn i setningen før jeg oppdager hva jeg holder på med, og det er rett og slett flaut.
Jeg er ikke så god på rulle-r, så jeg hermer sjelden etter østlendinger. Men sørlendinger og dialekter nordfra, don't get me started.


Sånn er jeg også, men jeg sklir ut. Jeg hermer etter folk i kassen, og etter politiet i passkontrollen. Jeg slår rett og slett om.


Jeg unnskylder meg i etterkant.

Men når du snakker med folk som har en annen dialekt enn din, stopper du dem da, og hermer etter setningen eller ordet de nettopp sa, fordi du synes det hørtes så morsomt/pent/sjarmerende/rart ut? (håper du ikke gjør det med politiet i passkontrollen ) For det er det som er irriterende. Ikke at noen ubevisst begynner å snakke den samme dialekten som jeg snakker.