[Acino]

Det var kjempeartig!!

Vi spiller Call of Cthulhu med mannen min sin egen vri; det er han som er hjernen bak alle historiene, mest psykisk grøss egentlig, mye å undersøke, finne ut av osv.

Barnslig trenger ikke være som i barnslig-dumt heldigvis! Det kan være som pur glede også!

Vi har spilt med ulike folk opp igjennom. Men de jeg spilte med ikveld er de som har gått igjen mest, men ikke nødvendigvis samtidig. Husker forresten en gang da jeg fremdeles var student og vi bodde i en liten hybelleilighet. Vi følte vi hadde trengt en spiller til og hadde lagt merke til at naboen kanskje var omtrent på vår alder. Vi tok sjansen og banka på en dag: Viste seg han var en tysker som tok skole her og hadde en del fritid - og joda, han hadde faktisk spilt rollespill før, han. Hva da? Jo, akkurat det vi spilte, Call of Cthulhu. Flaks!