[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jøss. Jeg kunne nok funnet på å svare som den moren i kino-historien og synes det er veldig snålt å reagere på det. Når jeg, eller barna mine, blir invitert på kino, tenker jeg ikke at det nødvendigvis er en invitasjon til å se den filmen, men en invitasjon til å gjøre noe sammen. De fleste ganger ville jeg endret kinoplaner, med glede. Jeg ville selvfølgelig også spurt barnet mitt om hen ønsket å være med, å inngå sosiale avtaler (som i hovedsak er for barna) uten at barnet er involvert slutter jeg med når de er ca. 3 år gamle. Jeg håper virkelig foreldrene til de barna vi omgås også gjør det, for jeg er ikke så innmari interessert i å ha med barn på kino eller hjem som ikke egentlig vil.

Jeg er også der. Også syns jeg hvilken film faktisk er en del av opplevelsen. Jeg ville selvsagt ikke forventet at de endret sine planer, men ville ment at vi hadde rett til å takke nei om vi allerede hadde sett filmen og det var den de absolutt ville se.

Jeg er er helt med på at barn kan få for mange valg, men jeg syns dette var litt odde eksempler, og mener at å frata barn valg også gjør dem dårlig rustet til å møte livet. Jeg syns det er veldig viktig å lære at man faktisk kan takke nei og nekte også. Jeg tror ikke man blir bedre på å vurdere når det er innafor eller ikke ved å ikke få lov til å velge enkle ting, eller oppleve å ikke bli tatt hensyn til.