[Hondacrv]

Eg gråt litt på slutten av DNA. Det var sterkt rett og slett.

Grunnnen til at eg likte normal people, er at det går sakte. Samtalene er sakte, dei snakker om eksistensielle ting i forholdet mellom dei, dei nøler, går fram og tilbake, surrer, og ein ser så tydelig kjenslene deira. Det var det eg likte med serien, trur eg. Det var noko ekte.