[Tjorven]

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er ganske langt nede igjen. Jeg var jo sykmeldt og alt mulig rart i vår/forsommer, men så har ting gått bedre. Men jeg kjenner at det er veldig tungt med så minimalt med sosial kontakt som jeg har nå.

Jeg savner noe så innmari å småprate med kollegene mine.


For ikke å snakke om "konfirmasjonen" som vi skal avholde om et par uker. Snuppas eneste ønske var at vi samlet familien. Det har vi på ingen måte klart. Det kommer færre til konfirmasjonen hennes enn til en av våre gjennomsnittlige familiebursdager. Jeg håper at vi klarer å gjøre det fint og verdig allikevel.